19. plass: Watford
19. plass: Watford
The Hornets var nylig i Premier League, men nå ser det ut som om bunnstrid er mer sannsynlig enn opprykkskamp for gultrøyene.
Klubbinfo
Lagnavn: Watford Football Club
Kallenavn: The Hornets
Stiftet: 1881
Hjemmebane: Vicarage Road (22.200)
Styreformann: Scott Duxbury
Hovedtrener: Tom Cleverley
Tabellplassering forrige sesong: 15. plass
Tabelltips forrige sesong: 11. plass
Vurdert av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter/X)
Sommeren 2012 fullførte Pozzo-familien oppkjøpet av Watford. Det var samme år som Championship Norge startet opp, og siden den gang har Watford stort sett opplevd sportslig suksess. De tre første årene under Pozzos eierskap førte til én playoff-finale, en 13. plass og til slutt opprykk til Premier League i den tredje sesongen. Etterpå ble det Premier League-spill i seks av de syv neste sesongene, men nå har det stoppet opp. Forrige gang The Hornets rykket ned fra Premier League var i 2022, og de to siste sesongene har endt med henholdsvis 11. og 15. plass.
Nå har Watford kommet til et kritisk punkt som enkelte klubber av og til opplever etter nedrykk fra Premier League. Fallskjermpengene har nemlig tatt slutt, og det er på mange måter et mareritt for alle klubber som har fått smake på de økonomiske gavene som Premier League gir. Tidligere eier og ihuga supporter, Sir Elton John, sang "I don't have much money, but boy, if I did" i sangen "Your song" som man kan høre på Vicarage Road. Det er lenge siden den sangen har vært mer passende for The Hornets.
Watford har forberedt seg på dette øyeblikket gjennom store spillersalg og trimming av lønnsbudsjett, men det har også gått ut over lagets kvaliteter. Ikke bare har troppen blitt svakere over kort tid, men det har også gått ut over antallet spillere som gultrøyene nå kan selge med stor fortjeneste.
Det store spørsmålet for Watford foran den kommende sesongen er hvordan de skal klare bygge et nytt opprykkslag uten hjelp av fallskjermpenger og store investeringer i en liga hvor svært mange lag har mye bedre forutsetninger for å lykkes. Det er absolutt mulig å få til, men det krever både smarte avgjørelser og en god porsjon flaks. Eier Gino Pozzo har valgt å gi unge Tom Cleverley hovedansvaret som sjef for denne "nye" satsingen, mens den dyktige treneren Alberto Garrido har kommet inn for å hjelpe i trenerteamet.
Trener
Man føler seg raskt gammel når Tom Cleverley plutselig dukker opp som hovedtrener. Det er ikke alt for lang tid siden han gjorde seg kjent som fotballspiller for blant andre Manchester United, Everton og kanskje mest av alt Watford. Det var nemlig hos Watford han spilte klart flest kamper frem til han la skoa på hylla i fjor. 34-åringen ville nok helst spilt fotball selv fortsatt, men skader gjorde det vanskelig å fortsette som spiller.
Forrige sesong arbeidet han for Watfords akademi, samtidig som han ledet klubbens U18-lag. Cleverley oppnådde suksess som trener for ungdomslaget, hvor det ble en andreplass i serien og to semifinaler i forskjellige cuper. I mars tok Cleverley over som hovedtrener på midlertidig basis, og under hans ledelse ble det to seiere, to tap og fem uavgjort. I tillegg stod de med 9-10 i målforskjell under Cleverleys ledelse. Under intervju i sommer har Cleverley snakket høyt om at laget kommer til å spille i en 3-4-1-2 eller 3-4-2-1 formasjon denne sesongen. Så får vi se om det blir mer angrepsfotball fra Cleverleys Watford den kommende sesongen enn det vi fikk se i vårens kamper.
Troppen
Helt bakerst hos Watford er det en mann som det er delte meninger om hos Watford-fansen. Daniel Bachmann har vært i klubben helt siden 2017, men har fortsatt ikke klart å vinne over alle supporterne. Den østerrikske landslagskeeperen har hatt varierende prestasjoner på banen i Watford-drakt, men totalt sett er han nok en stødig keeper på dette nivået. Mange ble dog litt overrasket da Bachmann fikk kapteinsbindet forrige sesong. I sommer har akademiprodukt Jonathan Bond blitt hentet tilbake til Watford for å være konkurrent på keeperplass etter et eventyr i Los Angeles.
I midtforsvaret til Watford finnes det en del kvalitet. Ryan Porteous tok steget fra skotsk fotball til Championship på en god måte da han ble hentet i fjor. I sommer møtte han dog på motgang da han ble utvist i Skottlands åpningskamp i EM, og det blir interessant å se hvordan han responderer på en slik nedtur. Wesley Hoedt har også vært meget bra i Watford-drakten siden han ble hentet i fjor, og er i mine øyne en av Championships bedre midtstoppere. Antonio Tikvic har kommet inn på lån fra Udinese i sommer, mens Francisco Sierralta og Mattie Pollock også er med i miksen.
Ute på høyresiden i forsvaret finner vi talentfulle Ryan Andrews og den skadeplagede Jeremy Ngakia. Andrews ser ut som en kommende storspiller på dette nivået etter at han har klart å ta steget opp fra akademiet. Ngakia har dog slitt med å få mye spilletid grunnet skader, men fikk litt overraskende en ny langtidskontrakt før sommeren. På venstresiden er det for øyeblikket et lite hull etter at Jamal Lewis returnerte etter sitt lån, noe som fører til at bare James Morris er den eneste rendyrkede venstrebacken i troppen. Dog er det usikkert om han er bra nok på dette nivået. Ved bruk av vingbacker kan den offensive Ken Sema også bekle en rolle på venstresiden, men han er vanligvis involvert lenger fremme på banen.
Sentralt på midtbanen er Jake Livermore borte, noe som gjør Tom Dele-Bashiru og Edo Kayembe ekstra viktige. De var på plass forrige sesong, og vil kunne gjøre en god jobb denne sesongen også. Det samme kan kanskje ikke sies om Imran Louza. Han er utvilsomt en meget bra fotballspiller, men det virker ikke som om han og Watford noensinne kommer til å fungere bra sammen. I tillegg har Watford hentet inn Moussa Sissoko fra fransk fotball. Sissoko er nok kjent for mange etter sine sesonger i Premier League med Tottenham Hotspur og Newcastle United, samtidig som han har hele 71 landskamper for Frankrike. Nå har Sissoko blitt 34 år gammel, men han skal visstnok være meget motivert for å bidra på Watfords midtbane den kommende sesongen. Hans rutine kan fort vise seg å være gull verdt for The Hornets. Den 17 år gamle midtbanespilleren Leo Ramirez-Espain har fått spilletid i sommer, og jeg har et lite håp om at han plutselig vil få tillit i Championship også.
I mer offensive roller på midtbanen til Watford finner vi lagets kanskje to mest spennende spillere. Yaser Asprilla er et fyrverkeri på egenhånd med sitt fantastiske driv med ballen, tekniske ferdigheter og lave tyngdepunkt. Jeg tror Asprilla kommer til å nå svært langt i fotballverden, og blir ikke overrasket om han spiller Champions League-fotball etter hvert. Innen den tid får Watford-fansen nyte 20-åringens kvaliteter så godt de kan. Giorgio Chakvetadze er den andre spilleren jeg tenkte på, og han viste seg frem for Europa med gode prestasjoner under sommerens EM for Georgia. Han er direkte med ballen og har gode tekniske ferdigheter. Han kan også ta store steg i karrieren, til tross for at han allerede har blitt 24 år gammel. I sommer har Rocco Vata kommet inn fra Celtic for å konkurrere om spilletiden med de nevnte spillerne, og kan kanskje bli et morsomt bekjentskap.
Høyere på banen finner vi nevnte Ken Sema som kan bekle en hel haug med roller, mens 32 år gamle Tom Ince er godt kjent for alle som har fulgt Championship de siste årene. Kwadwo Bah og Samuel Kalu må også nevnes som spillere i miksen, mens Shaq Forde er tilbake etter et vellykket låneopphold hos Leyton Orient. På spissplass er fortsatt Vakoun Bayo og Mileta Rajovic spillerne å se opp for. Bayo kan være en håndfull for de fleste forsvar, men har så langt ikke vist seg å være noen målsnik på dette nivået. På det området har Rajovic egentlig vist seg bedre frem siden han kom fra svenske Kalmar i fjor, men fyrtårnet virker å være best om en slags "impact player" istedenfor å være den typen spiller man kaster inn fra start i kamper.
Hva tror jeg?
Watford ser ut til å ha satt seg fast i en nedadgående spiral som fort kan vise seg å bli vanskelig å komme seg bort fra. De har gradvis blitt svakere siden nedrykket fra Premier League, og nå har også fallskjermpengene tatt slutt. Pozzo-familien var populære i den første tiden etter oppkjøpet, men de siste årenes svake resultater har ført til at mange supportere nå begynner å bli lei. Pozzos fravær fra rampelyset gjør ikke ting bedre, og mange frykter at denne nedturen bare vil fortsette for Watford.
I skrivende stund er jeg ikke uenig med de Watford-supporterne som går inn i sesongen i et pessimistisk modus. Jeg synes ikke troppen ser spesielt sterk ut på papiret, samtidig som jeg ikke tror de kommer til å forsterke laget betraktelig frem til overgangsvinduet stenger. Jeg synes de ser sterke ut i midtforsvaret, samtidig som de har et par enkeltspillere som kan tilføre sårt trengt magi fremover på banen.
Troppen ser likevel ikke bedre ut enn at jeg holder dette Watford-laget som et av de svakere i ligaen rent kvalitetsmessig. Legger man til den økonomiske situasjonen og en uerfaren hovedtrener, klarer jeg ikke være særlig optimistisk. Tom Cleverley gjorde en fin jobb da han kom inn i vår, men satte likevel ikke akkurat fyr på Vicarage Road. At en såpass uerfaren hovedtrener skal lede Watford med en forholdsvis svak tropp har jeg lite tro på. Vi vet alle hva som skjer under Pozzos eierskap dersom resultatene uteblir. Jeg frykter derfor en kort periode i sjefsstolen for Cleverley.
Hva som vil skje dersom Cleverley mister jobben tidlig i sesongen er vanskelig å si, og derfor velger jeg å ikke spekulere noe særlig i det. Totalt sett synes jeg dette Watford-laget er på feil vei, og jeg tror ikke det snur til det positive denne sesongen. Jeg tror det kan bli en tung sesong i feil ende av tabellen for Watford, og jeg tror de er et av lagene som kan rote seg helt ned i bunnstriden dersom ting virkelig lugger utover sesongen.
Tabelltips: 19. plass