22. plass: Charlton Athletic
The Addicks unngikk nedrykk forrige sesong, men siste halvdel av sesongen var skuffende. Mye tyder på at nedturen kan fortsette denne sesongen.
Lagnavn: Charlton Athletic Football Club
Kallenavn: The Addicks
Stiftet: 1905
Hjemmebane: The Valley (27,111)
Styreformann: Gavin Carter
Manager: Nathan Jones
Tabellplassering forrige sesong: 19. plass
Tabelltips forrige sesong: 18. plass
Vurdert av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter/X)
Da Charlton Athletic rykket opp til Championship forrige sommer, handlet det meste om én ting: Å unngå at comebacket ble like kortvarig som sist. Oppholdet i 2019/20 endte med umiddelbart nedrykk, og etter fem lange sesonger i League One var det liten appetitt på en ny retur til nivå tre. Nathan Jones og hans spillere gjorde jobben, og de gjorde den på imponerende vis.
Charlton endte til slutt på 19. plass, sikret plassen med én kamp igjen og oppnådde samtidig klubbens beste ligaplassering siden 2014/15-sesongen. Det var ikke uten tunge perioder underveis, men for et nyopprykket lag med begrensede ressurser var det likevel en sterk prestasjon. Jones bygget et robust og hardtarbeidende lag som var vanskelig å møte, og som i lange perioder viste at de hørte hjemme på dette nivået.
Det var den første store testen. Nå kommer den vanskelige andresesongen. Nyhetens interesse er borte, motstanderne vet bedre hva som venter og forventningene rundt The Valley har naturligvis blitt litt større. Overlevelse var mer enn godt nok forrige sesong, men nå må Charlton forsøke å utvikle seg videre dersom de ønsker å etablere seg som en stabil Championship-klubb.
Sommerens overgangsaktivitet tyder på at klubben ønsker å bygge videre med spillere som forstår hva Charlton handler om. Karlan Grant er hentet «hjem» over sju år etter at han forlot moderklubben, mens Danny McNamara har vendt tilbake til klubben hvor han tilbrakte flere år som akademispiller. Grant kjenner både klubben og Championship svært godt, mens McNamara kommer inn med over 150 kamper på dette nivået etter mange år hos erkerival Millwall. Begge har en sterk tilknytning til Charlton fra tidligere, og McNamara har i tillegg familie og venner som følger klubben.
Kanskje er nettopp en slik tilhørighet noe av det som kan løfte Charlton et lite hakk? Etter mange år preget av uro og manglende retning, fremstår klubben nå som mer samlet og målrettet. Jones har allerede levert både opprykk og overlevelse. Det neste steget blir å vise at Charlton ikke bare kan holde seg i Championship, men også begynne å se oppover på tabellen.
Trener
Nathan Jones har på kort tid blitt selve symbolet på oppturen Charlton Athletic har opplevd de siste årene. Da waliseren kom inn i februar 2024, befant klubben seg bare noen få poeng over nedrykksstreken i League One. Jones fikk raskt skikk på laget, styrte dem unna trøbbel og brukte deretter sin første hele sesong til å lede Charlton tilbake til Championship gjennom playoff. Det var litt av en snuoperasjon av en trener som selv hadde behov for å bygge opp igjen sitt eget rykte.
Jones hadde allerede vist hva han var god for gjennom to sterke perioder i Luton Town. Der var han en viktig del av klubbens eventyrlige reise oppover i divisjonene, først ved å sikre opprykk fra League Two og senere ved å gjøre Luton til et playoff-lag i Championship. Mellom de to oppholdene i Luton prøvde han lykken i Stoke City uten å lykkes, mens det korte oppholdet i Southampton endte med mye kritikk og svake resultater. I Charlton har han derimot igjen vist hvorfor han regnes som en svært dyktig trener på nivåene under Premier League.
Forrige sesong kom kanskje den viktigste bekreftelsen på at Charlton-prosjektet er på rett vei. Målet for det nyopprykkede laget var først og fremst å holde seg i divisjonen, og Jones sørget for at plassen ble sikret med én kamp igjen. Charlton endte til slutt på 19. plass etter en sesong med både oppturer, tunge perioder og en del skadeproblemer. Likevel fremsto de stort sett som et lag som hørte hjemme på dette nivået. Det var en imponerende prestasjon med tanke på utgangspunktet, og betydde samtidig at Jones hadde levert både opprykk og fornyet Championship-kontrakt i løpet av sine to første hele sesonger i klubben.
Lagene til Jones er sjelden de mest finspillende, men de er som regel godt organiserte, fysisk sterke og svært ubehagelige å møte. Han stiller store krav til arbeidsinnsats, disiplin og intensitet, samtidig som engasjementet hans på sidelinjen er vanskelig å overse. Jones er frittalende, følelsesstyrt og ikke alltid like populær blant motstandernes supportere, men nettopp den personligheten har gjort ham til en svært populær mann på The Valley.
Etter opprykket signerte Jones en ny kontrakt frem til sommeren 2030, og det sier mye om hvor stor tro Charlton-ledelsen har på arbeidet hans. Han har gitt klubben en tydelig identitet og en stabilitet som har vært mangelvare i mange år. Nå blir utfordringen å ta enda et steg i den vanskelige andresesongen. Dersom Charlton fortsetter utviklingen under Jones, er det ingen grunn til at klubben bare skal nøye seg med å kjempe for overlevelse.
Troppen
I fjor sommer hentet Charlton Athletic inn den rutinerte målvakten Thomas Kaminski. Han hadde voktet buret både i Championship og Premier League med henholdsvis Blackburn Rovers og Luton Town, og han gjorde sine saker helt greit på The Valley forrige sesong. En stødig sisteskanse som er god på det meste, men som samtidig ikke er ekstraordinær i verken feltarbeid eller med føttene. Til å være et lag som skal kjempe for å unngå nedrykk er Kaminski mer enn bra nok, samtidig som Will Mannion og Tiernan Brooks er klar som backup mellom stengene. Mannion fikk en del kamper for Kaminski forrige sesong, men overbeviste meg ikke om at han er en bra nok keeper i Championship.
Det er ikke uvanlig at målvakter spiller samtlige kamper gjennom en sesong, men for midtstoppere er det meget imponerende. Lloyd Jones gjorde likevel det forrige sesong, og han gjorde det på imponerende vis. Jones var fantastisk da Charlton rykket opp fra League One, og han hadde ingen problemer med å ta steget opp til Championship. Jones er helt enorm i luftrommet og gjorde livet surt for mange angrepsspillere. Han ble også kåret til årets spiller hos The Addicks etter sesongslutt. Charlton-fansen forventer nok mer av det samme denne sesongen.
Amari’i Bell spilte mye forrige sesong, og kommer nok til å gjøre det denne sesongen også. Tidligere i karrieren var han først og fremst venstreback, og der har han hatt enkelte kamper for Charlton også. Det var dog som en venstre stopper han fikk mest spilletid forrige sesong. Han er litt skadeplaget, og det blir viktig for Charlton å holde han frisk. Macaulay Gillesphey og Kayne Ramsay var de to andre spillerne som fikk mye spilletid i midtforsvaret forrige sesong. Gillesphey har nå forlatt klubben, mens Ramsay helst er tiltenkt en plass ute på høyrebacken. Samtidig må Collins Sichenje, Billy Koumetio og Keenan Gough, Reece Burke trekkes frem som spillere vi fort kan få se spille i midtforsvaret denne sesongen. Sichenje viste seg litt frem i vår, mens Koumetio har blitt hentet inn i sommer.
Hvis ikke Ramsay skal spille på høyrebacken, kan vi nå få se Danny McNamara bekle den rollen. Han har kommet inn i sommer, og har tidligere vist hos Millwall at han kan levere varene i Championship. På venstresiden håper jeg vi får se Josh Edwards tilbake der han slapp. 26-åringen var stor da Charlton rykket opp til Championship, og så også frisk ut frem til han ble skadet i fjor høst. Skaden holdt han ute resten av sesongen, og har også hindret han under sommerens sesongoppkjøring. Forhåpentligvis går det ikke lang tid før han er klar igjen. Ivan Mesik er uansett hentet inn i sommer fra Heracles, og den tidligere Odd og Stabæk-spilleren kan nok gjøre en jobb både på venstrebacken og på stopperplass.
Sentralt på midtbane har Charlton Athletic tre spillere som både gjør livet vanskelig for motstanderne gjennom sin energiske spillestil, men som også har kvaliteter med ballen ved føttene. Conor Coventry, Greg Docherty og Sonny Carey fikk det meste av spilletiden forrige sesong, og blir viktige brikker denne sesongen også. Coventry god til å diktere tempoet, Docherty enorm uten ball, mens Carey er direkte og farlig i angrepsspillet. I tillegg har Charlton spillere som Harvey Knibbs, Joe Rankin-Costello og Ibby Fullah som kan gjøre en jobb både sentralt på midtbanen, men også i flere andre posisjoner.
I sommer kom Karlan Grant tilbake til Charlton Athletic. En gjenforening som jeg gleder meg til å se i praksis. Grant var enorm for Charlton da han forlot klubben, og har de siste årene fått rikelig med erfaring fra Championship. Han er dog en litt annerledes spiller nå, enn hva han var da han forlot The Addicks. Jeg forventer likevel at han vil få mye spilletid og bli en viktig mann fremover på banen for rødtrøyene. Det samme kommer Charlie Kelman til å være. Han ble hentet i fjor sommer og viste glimtvis hvorfor Charlton brukte mye penger på å sikre seg hans tjenester. Det er definitivt noe ved Kelman som gjør at han plutselig kan eksplodere på dette nivået, men samtidig er jeg ikke sikker på om han kommer til å få vist seg fra sin beste side denne sesongen heller.
Det er uansett en hel gjeng med andre angrepsspillere som har forskjellige kvaliteter å vise til hos Charlton. Den tekniske Milenic Alli har blitt hentet inn i sommer, og han er typen som kan snu kamper på egenhånd når han har dagen. Miles Leaburn er alltid spennende med sin duellstyrke og fysiske forutsetninger, mens Rob Apter er en type jeg liker godt med sin offensive og direkte spillestil. samtidig kan man trekke frem spillere som rutinerte Matty Godden, Micah Mbick, Daniel Kanu, Tanto Olaofe og Tyreece Campbell som angrepsspillere som kan komme med bidrag det neste året.
Hva tror jeg?
At Charlton Athletic skulle styre unna nedrykk i sin første sesong tilbake i Championship, var ingen overraskelse. Ikke fordi troppen så spesielt bra ut, men fordi de hadde en ringrev i Nathan Jones som hovedtrener. Han er typen som andre lags supportere hater, men som egne supportere gjerne trykker til sitt bryst.
Jones er fortsatt på plass i klubben, og det gjør meg trygg på at Charlton ikke blir noen kasteball denne sesongen heller. Likevel tror jeg dette blir et lite skritt i feil retning for rødtrøyene. Troppen er helt grei på papiret dersom de beste spillerne er tilgjengelige, men den er også veldig tynn.
Gjennom en sesong med 46 kamper kommer det både skader og suspensjoner, og da tror jeg Charlton vil få problemer. De har heller ikke med seg den samme medvinden fra opprykket som de hadde forrige sesong. Da startet de sesongen på strålende vis, før det gikk tyngre utover vinteren og våren.
Fra 8. november og ut sesongen spilte Charlton 32 kamper. Bare sju av dem endte med seier. Hadde sesongen startet på det tidspunktet, ville Charlton rykket ned. Bare Stoke City og fortapte Sheffield Wednesday hadde svakere poengfangst i den samme perioden.
28 mål på disse 32 kampene er også urovekkende, og jeg er usikker på om en spiller som Karlan Grant kan komme inn og løse målproblemene. Jeg er svært skeptisk til om Charlton uten videre klarer å riste av seg den svake formen de viste fra november og ut sesongen. Derfor forventer jeg en tøff sesong for The Addicks.
Med Nathan Jones bak roret blir Charlton uansett ingen kasteball, og de kommer til å spille svært mange jevne kamper. Dessverre for Charlton tror jeg flere av disse kampene kommer til å vippe i motstanderens favør. Derfor spår jeg en tøff sesong i bunnen av tabellen for London-klubben.
Tabelltips: 22. plass