Lagnavn: Millwall Football Club
Kallenavn: The Lions
Stiftet: 1885
Hjemmebane: The Den (20.146)
Styreformann: James Berylson
Manager: Alex Neil
Tabellplassering forrige sesong: 3. plass
Tabelltips forrige sesong: 13. plass
Vurdert av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter/X)
Forrige sesong ble en av de aller største i Millwalls moderne historie. Alex Neils mannskap overrasket de fleste ved å kjempe helt i toppen av Championship, og til slutt endte de på en imponerende tredjeplass med 83 poeng. Bare ett poeng skilte Millwall fra direkte opprykk til Premier League, og dermed var klubben utrolig nær ved å klare det sensasjonelle. Drømmen brast til slutt i playoff, men det bør ikke overskygge hvor sterk prestasjonen faktisk var.
Millwall vant 24 av sine 46 seriekamper og endte med sin beste tabellplassering siden 1993/94-sesongen. Det mest oppsiktsvekkende var kanskje resultatene på bortebane. Ingen lag i Championship tok flere poeng på fremmed gress, og Millwall tapte bare fire av 23 bortekamper. Samtidig holdt de nullen hele 18 ganger, flest av samtlige lag i divisjonen. Det var ikke alltid like underholdende, men laget var bunnsolid, effektivt og svært vanskelig å få hull på.
Mye av æren for den fantastiske sesongen må Alex Neil ta. Han fikk en tung start etter at han kom inn ved årsskiftet halvannet år tilbake, men viste raskt hvorfor han regnes som en av de dyktigste trenerne på dette nivået. Neil kjenner Championship-sirkuset bedre enn de fleste, og har klart å bygge et Millwall-lag med en tydelig identitet. De forsvarer seg godt, er sterke i overgangsspillet og vet hvordan de skal vippe jevne kamper i sin favør. Når Millwall ledet til pause forrige sesong, vant de samtlige 15 kamper.
Nå kommer den vanskelige oppfølgeren. Etter å ha vært så nær Premier League vil forventningene naturlig nok være større, samtidig som skuffelsen fra playoff-exiten fortsatt kan sitte igjen hos enkelte. Spørsmålet er om Millwall kan løfte seg på ny, eller om tredjeplassen viste seg å være et høydepunkt som blir vanskelig å gjenskape. Hjemmeformen må i hvert fall forbedres. Syv tap på The Den var i overkant mye for et lag som endte på tredjeplass, og det er lite sannsynlig at borteresultatene blir like sterke også denne sesongen.
Likevel er det mye å like ved det som skjer i klubben. Alex Neil er fortsatt på plass, rekrutteringsarbeidet virker fornuftig og troppen ser ut til å ha fått mer av atletismen og den tekniske kvaliteten hovedtreneren etterlyste. Millwall har dyktige folk i sentrale roller, eiere som gir klubben stabilitet og en spillergruppe som allerede har vist at den kan konkurrere med de beste i divisjonen.
Som om ikke forventningene var høye nok fra før, får sesongen også et ekstra krydder når West Ham United befinner seg i samme divisjon som Millwall for første gang siden 2012. Møtene mellom de to rivalene kommer til å bli blant sesongens aller mest omtalte kamper, og på The Den gleder man seg allerede. Millwall går inn i den nye sesongen med større forventninger enn på lenge. En ny tredjeplass blir vanskelig å kopiere, men etter det de leverte forrige sesong, vil det være dumt å avskrive løvene.
Trener
Da Alex Neil ble hentet til Millwall vinteren 2024/25, var det flere som stilte spørsmål ved om skotten fortsatt var den samme treneren som tidligere hadde levert sterke resultater i Championship. Halvannet år senere er det liten tvil om svaret. Neil har blitt en svært populær mann på The Den, og forrige sesongs tredjeplass var en kraftig påminnelse om hvor dyktig han er.
Neil fikk sitt store gjennombrudd som trener i Norwich City. Han kom inn fra Hamilton midtveis i 2014/15-sesongen og ledet Norwich til Premier League-opprykk via playoff bare noen måneder senere. Siden har han blitt et velkjent trenernavn på balløya, med flere sesonger i Preston North End, et opprykk med Sunderland og et mindre vellykket opphold i Stoke City. Ikke alt har vært like vellykket, men det er få trenere som kjenner Championship-sirkuset bedre.
Det fikk Millwall virkelig dra nytte av forrige sesong. Neil ledet løvene til 83 poeng og tredjeplass, bare ett poeng bak direkte opprykk. Det var klubbens beste tabellplassering siden 1993/94-sesongen. Millwall var bunnsolide defensivt, holdt nullen flest ganger i divisjonen og hadde samtidig Championships beste bortestatistikk. Laget forsvarte seg kompakt, var sterke i overgangsspillet og fremsto som svært komfortable i jevne og tette kamper.
Mye av det skyldtes Neils grundige arbeid på treningsfeltet. Han er kjent som en detaljorientert trener som forbereder laget nøye og gir spillerne klare beskjeder om hva som forventes av dem. Samtidig har hans direkte og ærlige måte å vurdere kampene på slått godt an blant supporterne. Neil forsøker sjelden å pynte på svake prestasjoner, og spillergruppen ser ut til å ha stor respekt for ham.
Sesongen fikk riktignok en vond avslutning. Millwall gikk inn i playoff som favoritter mot Hull City, men klarte aldri helt å finne løsningen på Sergej Jakirovićs mannskap. Etter 0–0 på bortebane tapte de 0–2 på The Den, og dermed forsvant Premier League-drømmen på frustrerende vis. Det var en sjelden kveld hvor Neil ikke fant de nødvendige taktiske grepene, men den skuffelsen bør ikke overskygge den fantastiske jobben han gjorde gjennom resten av sesongen.
Nå blir oppgaven å løfte Millwall på ny. Det kan bli vanskelig å kopiere en tredjeplass og 83 poeng, men Neil har allerede vist at han kan få svært mye ut av denne spillergruppen. Han gikk inn i Millwall-jobben som en erfaren trener med noe å bevise. Nå fremstår han som en av klubbens aller viktigste brikker i jakten på Premier League.
Troppen
Det er litt usikkerhet rundt keeperplassen hos Millwall for øyeblikket. Lukas Jensen var førstekeeper for to sesonger siden, men skader ødela hele forrige sesong. Han er heldigvis tilbake nå, men det er ingen automatikk i at han går tilbake som førstevalg med en gang. Millwall har nemlig flere gode målvakter i troppen. Max Crocombe stod over halvparten av kampene forrige sesong, og var også målvakt for New Zealand under sommerens VM. Han var tidvis førstevalget hos løvene også, men havnet bak i køen da Millwall hentet Anthony Patterson på lån. Akademiproduktet George Evans har også en håndfull kamper på førstelaget til Millwall tross sin unge alder, men virker å være et stykke unna spilletid for øyeblikket. For å ha best mulig dekning på keeperplass har London-klubben også Joel Coleman på bok, men det ser ut til å stå mellom Jensen og Crocombe i jakten på rollen som førstekeeper.
Fyrtårnet Jake Cooper er fortsatt på The Den. Den kraftige stopperen har nærmest blitt en slags Mr.Championship gjennom mange år på dette nivået, og han er et trygt alternativ bak for Millwall. Cooper er sterk i duellspillet og er en god ledertype, samtidig som han gir en ekstra dimensjon på offensive dødballer. Cooper blir nesten aldri skadet, noe som er en klar styrke i en tøff Championship-sesong. Caleb Taylor ble hentet fra West Bromwich Albion i fjor sommer, og leverte en sterk debutsesong i Millwall-drakten. Han slet dog med skade i vår som holdt han ute en stund, men vil kunne være en viktig brikke dersom han holder seg skadefri. Taylor er i likhet med Cooper en farlig spiller på offensive dødballer.
Elkan Baggott er også en høyreist stopper i Millwall-drakten. Han ble hentet fra Ipswich Town i sommer, og den indonesiske stopperen har fått rikelig med erfaring fra diverse låneopphold de siste sesongene. Kanskje ikke et førstevalg fra start, men absolutt en spiller som kan kjempe seg til en fast plass etter hvert. Kamarl Grant ble lånt ut i vår, og basert på kommentarene til Neil i sommer virker det som om han fort kan få et nytt lån denne sesongen. I sommer har også Danny Batth blitt hentet til klubben etter et vellykket prøvespill. Han vil bidra med erfaring og sørge for god dekning på stopperplass.
Tristan Crama var fantastisk forrige sesong. Han ble hentet fra Brentford som midtstopper, men har blitt brukt både på stopperplass og på høyrebacken i Millwall-drakten. Franskmannen er god på det meste, er sterk i duellspillet og god defensivt en mot en. Jeg kan fint se for meg at han vil fortsette på høyrebacken denne sesongen når han kommer tilbake fra skade, og at han kommer til å være på ønskelisten til flere klubber etter hvert. Denne sesongen har Mark Sykes kommet inn for å skape litt mer konkurranse og sikre bedre dekning på høyresiden. Han er god med ball og sterk offensivt, og kan brukes enda lengre fremme på banen også. I tillegg er allsidige og rutinerte Ryan Leonard fortsatt i klubben, og han kan bidra både på backen og på midtbanen.
På venstrebacken etablerte Zak Sturge seg som førstevalg forrige sesong, og han ble bare bedre og bedre utover våren. 22-åringen bør være fast inventar på venstrebacken i høst også, mens Alfie Doughty også kan bidra med konkurranse i den posisjonen. Doughty har fått sin Millwall-karriere noe oppstykket grunnet skader, men har noen offensive kvaliteter det lukter svidd av. Disse kvalitetene gjør at han kan brukes lenger fremme på banen også.
Sentralt på midtbanen er det Casper de Norre som står for ryddejobben sentralt på midtbanen. Fra sin dype rolle på midtbanen dekker han mye rom, vinner ballen og er trygg med pasningsfoten. I sommer har Millwall fått inn Mathis Servais, og han ser spennende ut. Jeg fikk se han med egne øyne under en treningskamp de spilte i sommer, og der imponerte han blant annet med et vakkert langskudd. Servais har løpskraft, utholdenhet og skuddfot. En pakke som kan komme godt med denne sesongen. Luke Cundle tilfører teknikk og kloke løp til midtbanen. En spiller som både kan åpne opp motstandere med sine bevegelser, men som også kan skape trøbbel nærmere motstandernes mål.
Derek Mazou-Sacko tok store steg på tampen av forrige sesong. Han har vært lenge ute med skade, men så ut til å takle comebacket på en fin måte. Dessverre har han pådratt seg en ny skade på slutten av sesongoppkjøringen. Massimo Luongo er dog tilbake igjen etter skade. Han pådro seg en skade i fjor høst og var egentlig klubbløs i sommer. Likevel har Millwall valgt å fortsette samarbeidet med Luongo denne sesongen. Daniel Kelly har vist lovende takter for Millwall de gangene han har vist seg frem, mens Jenson Metcalfe er en energisk og aggressiv midtbanekriger som har blitt hentet fra Bradford City.
Ute på vingen er det store spørsmålet om Femi Azeez blir værende. Hans prestasjoner forrige sesong var helt ekstreme, og jeg blir svært overrasket dersom Millwall klarer beholde han til overgangsvinduet er stengt. Den teknisk dyktige og målfarlige vingen kan skape ting helt på egenhånd, og skal ha mye av æren for den sterke sesongen til løvene. I skrivende stund er han fortsatt på plass, mens Camiel Neghli går inn i sin andre fulle sesong som Millwall-spiller på motsatt ving. Neghlis sterke innleggs- og skuddfot kan skape trøbbel for hvem som helst, samtidig som han har energien som dette Millwall-laget trenger. Neghli kan også spille i en mer sentral rolle ved behov.
Kyrrell Lisbie herjet i League One for Peterborough United og har kommet inn i sommer. Noen tenker at det kan være en mulig erstatter for Azeez, men kanskje får man se de spille sammen også. Han er rask og direkte, og vil være god å ha på kontringer. I tillegg kan han brukes på begge sider. Ra’ees Bangura-Williams er et spennende akademiprodukt som i enkelte kamper har imponert i Championship, men som kanskje kunne hatt godt av et låneopphold dersom han ikke er tiltenkt rikelig med spilletid for The Lions. Benicio Baker har også hurtighet og spennende ferdigheter, men jeg er usikker på hvor mye vi vil få se av han denne sesongen.
På topp har Lyndon Dykes kommet i sommer, og det føles passende ut at han skal spilles i Millwall. Med sin enorme fysikk og tatoveringer sklir han fint inn på The Den. Dykes vil nok likevel ikke spille noen sentral rolle fra start i kamper. Der er det nemlig Mihailo Ivanovic og Josh Coburn det handler om. To meget sterke spisser som kan gi juling i duellspillet både langs bakken og i luftrommet. To spisser som har vist seg frem som gode på Championship-nivå. At Millwall har to såpass gode og forholdsvis like spisser på mange områder, gjør at de ikke er like sårbare når en av spillerne er borte. Slik som nå når Ivanovic blant annet går glipp av starten av sesongen grunnet en skade.
I tillegg må sommersignering Tairyk Arconte samt Zak Lovelace og Ajay Matthews nevnes. De to siste tror jeg ikke vi kommer til å se mye av, mens Arconte kan bli viktig siden han har en del andre kvaliteter i spillet sitt enn det Coburn og Ivanovic tilfører. Arconte kan bidra med fart, kraft og være en slags bakromstrussel.
Hva tror jeg?
Millwall ble en av de store positive overraskelsene forrige sesong. Mange hadde dem som en mulig “dark horse” på denne tiden i fjor, men en tredjeplass til slutt var mer enn hva de fleste kunne forvente. I playoff gikk det ikke for løvene, men sesongen var likevel en bekreftelse på at dette Millwall-laget kan være godt nok til å rykke opp.
Det store spørsmålet er om Millwall kan bygge videre på den sterke sesongen de nettopp la bak seg, eller om det hele bare var et blaff, og at løvene kommer til å møte hverdagen igjen til høsten.
Jeg tror mest på en slags mellomting. På den ene siden synes jeg Millwall fikk vel godt betalt totalt sett forrige sesong, men at de samtidig utvilsomt var et av de bedre lagene i Championship. Jeg forventer en ny sesong med mye av det samme. Et Millwall-lag som motstanderne kommer til å frykte, og som ikke kommer til å være enkle å spille mot.
Jeg forventer også et Millwall-lag som vil kunne avgi poeng i kamper hvor de er forventet å vinne, og at de ikke kommer til å levere stabilt godt nok til å kjempe helt i toppen av tabellen.
Det hele kommer derfor til å ende opp med en positiv sesong med mye spenning frem til siste spark på ballen. Til slutt tror jeg det hele ender med en ny playoff-plass for Alex Neil & Co. Kanskje kan erfaringen fra vårens playoff være det Millwall trenger for å lykkes denne sesongen…
Tabelltips: 6. plass