9. plass: Watford
Watford-eier Gino Pozzo satser hardt på opprykk denne sesongen. Det kan fort resultere i en sesong med mye moro på Vicarage Road.
Klubbinfo
Lagnavn: Watford Football Club
Kallenavn: The Hornets
Stiftet: 1881
Hjemmebane: Vicarage Road (22.200)
Styreformann: Scott Duxbury
Hovedtrener: Paulo Pezzolano
Tabellplassering forrige sesong: 14. plass
Tabelltips forrige sesong: 19. plass
Vurdert av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter/X)
Etter noen turbulente år med sportslig stagnasjon, virker det endelig som optimismen er tilbake på Vicarage Road. For bare ett år siden føltes det som om Watford var nærmere League One enn Premier League, og mange supportere stilte spørsmål ved om eier Gino Pozzo egentlig brydde seg mer om sin andre klubb, Udinese, enn det som foregikk i Hertfordshire. Troppen så svak ut, på overgangsfronten var det stille, og det manglet både identitet og retning. Derfor var det litt overraskende da Tom Cleverley klarte å blåse liv i The Hornets igjen.
Selv om Watford til slutt måtte se playoff-håpet glippe, var de med i kampen gjennom store deler av sesongen. Det var langt mer enn mange hadde forventet, og ikke minst et tydelig tegn på at Cleverley hadde klart å få svært mye ut av et noe begrenset mannskap. Underveis fikk vi også se Egil Selvik vokse frem som en trygg sisteskanse etter overgangen fra Haugesund i januar. Den norske keeperen var solid mellom stengene, og det er liten tvil om at han kommer til å spille en viktig rolle i sesongen som kommer.
At Cleverley fikk sparken etter sesongen, opplevdes først som overraskende og kanskje litt strengt. Men sett i ettertid kan det tolkes som et signal om ambisjoner. Watford vil mer enn å være en middelhavsfarer. Inn har de hentet den spennende treneren Paulo Pezzolano, og de har gjort seg bemerket på overgangsmarkedet. Spillere som Hector Kyprianou, Othmane Mamma, Vivaldo Semedo og Nestory Irankunda gir denne troppen noe helt nytt, og vitner om en klubb som har tenkt til å være med helt i toppen igjen.
Det er lenge siden det har vært så mye positiv energi rundt Watford før en sesongstart. For første gang på flere år virker det som om klubben har en klar plan og et lag som kan oppnå det som fansen håper på. Nå gjenstår det å se om Pezzolano kan få ut potensialet som denne troppen har, og dermed kanskje føre The Hornets tilbake dit de føler de hører hjemme.
Trener
Selv om Paulo Pezzolano er et nytt navn for mange i engelsk fotball, kommer han til Watford med en solid merittliste. Den 42 år gamle uruguayaneren har allerede sikret tre opprykk som hovedtrener. Først med Torque i Uruguay, deretter med brasilianske Cruzeiro i 2022, og senest med Real Valladolid, som han ledet tilbake til La Liga i fjor vår. Han har med andre ord erfaring med å bygge lag som vinner, og det i tre forskjellige land.
Han har en lang spillerkarriere tilbake i blant andre Uruguay, Kina og Mexico. Der har han nok tatt med seg mye som han har kunnet bruke i sin rolle som trener etter at han la skoene på hylla i 2016. At Watford har hentet inn en trener som er ekspert på å rykke opp er ingen overraskelse, og det bekrefter på mange måter mitt inntrykk av at Watford virkelig går hardt inn for å lykkes denne sesongen.
Troppen
Helt bakerst hos Watford er det en nordmann som dominerer. Egil Selvik kom fra FK Haugesund i vinter, og han leverte til terningkast 6 i sin første halve sesong i Championship. Han har allerede blitt veldig populær blant Watford-fansen, og starter den nye sesongen som soleklart førstevalg mellom stengene. Nathan Baxter har blitt hentet inn for å være backup bak Selvik ved sesongstart, og det er en god mann å ha som nummer 2 bakerst. Daniel Bachmann har spilt mye for Watford de siste sesongene, men skal ha fått lov til å forlate klubben i sommer. I skrivende stund er han fortsatt Watford-spiller, men jeg tviler på at han er det når vinduet stenger.
I midtforsvaret til Watford er både Francisco Sierralta og Ryan Porteous borte fra forrige sesong. Mattie Pollock er dog fortsatt der, og han spilte nesten samtlige kamper for The Hornets forrige sesong. Pollock imponerte med sin oppofrende spillestil under Tom Cleverleys ledelse. Han blir viktig denne sesongen også, men det må nok inn minst én ny midtstopper før vinduet stenger. Kevin Keben og James Abankwah er de to andre stopperne i troppen som er klar til å bidra denne sesongen.
På venstrebacken har Marc Bola blitt hentet inn i sommer. Det samme har Caleb Wiley som var på lån hos The Hornets i vår, og som har fått låneoppholdet forlenget. James Morris kan også gjøre en jobb på venstresiden, men virker å være litt bak i køen. På høyresiden har jeg stor sans for Ryan Andrews. Jeg trakk fram han i talentkåringen jeg kjørte i desember, og ser på han som en av de mer lovende høyrebackene i ligaen. Denne sesongen er det nok en gang Jeremy Ngakia og Joao Ferreira han skal kjempe om spilletiden med. Dog er sistnevnte på vei bort.
Hvordan har Paulo Pezzolano tenkt å løse kabalen sentralt på midtbanen? Det er jeg veldig spent på. Imran Louza, Hector Kyprianou, Giorgi Chakvetadze, Pierre Dwomoh, Moussa Sissoko, Jack Grieves, Tom Dele-Bashiru og Edo Kayembe ønsker alle å ha et ord med i diskusjonen. Kyprianou ble hentet fra League One i sommer, og er en spiller jeg tror vil ta steget opp til Championship uten problemer. Louza er enorm med ballen og kan åpne de fleste forsvar. Hans motivasjon har ikke alltid vært den beste ifølge Watford-fansen, men nå virker han å være heltent.
Rutinen til Sissoko kan komme med, mens jeg er litt usikker på hva slags roller Dele-Bashiru og Kayembe vil få. Kayembe imponerte i en mer offensiv rolle forrige sesong, men der blir det veldig trangt om plassen fremover. I tillegg er Dwomoh et spennende talent. Chakvetadze kan bekle de fleste roller fremover på banen. Enten det er som offensiv midtbanespiller eller ute på vingen. Han er en fryd å se i aksjon. Måten han driver fremover på ballen med er det ingen i Championship som kan matche, og jeg fatter ikke hvorfor ikke klubber fra de største ligaene på kontinentet har hentet han i sommer. Grieves er et litt overraskende kort i diskusjon, og startet generalprøven for The Hornets i en offensiv rolle på midtbanen.
Chakvetadze kan som nevnt brukes ute på vingen, men der finner vi også Kwadwo Baah, Rocco Vata, Othmane Maamma og ikke minst Nestory Irankunda. Sistnevnte er en av de morsomste signeringene i Championship denne sommeren. Han er rask, teknisk, har en god skuddfot og er en aldri så liten entertainer. Baah er en driblefant som har gjort livet surt for flere Championship-spillere allerede, og jeg krysser fingrene for at han kan holde seg skadefri denne sesongen. Han er rett og slett veldig morsom å se i aksjon. Vata imponerte med både skuddfot og målteft forrige sesong, mens Maamma har blitt hentet inn fra fransk fotball i sommer for å krydre angrepet med litt teknisk finesse og kvalitet.
Helt på topp har Luca Kjerrumgaard kommet inn. Spissen som ikke scoret da han var på lån hos Stabæk for to år siden. Siden den gang har han virkelig tatt fyr, og forrige sesong herjet han for Odense på nest øverste nivå i Danmark. Hos Watford har de stor tro på den høyreiste dansken, og det blir interessant å se hvordan han takler overgangen til engelsk fotball. Vivaldo Semedo har også blitt hentet inn for å kjempe om spilletiden på topp denne sesongen, mens Mamadou Doumbia også er i troppen. 19 år gamle Doumbia viste ikke veldig igjen i Championship forrige sesong, men har likevel vært på ønskelisten til flere store klubber denne sommeren. Kanskje løsner det mer for den talentfulle spissen denne sesongen.
Hva tror jeg?
Tenk at Watford i løpet av et par måneder har gått fra å være ganske grå og kjedelige, til å nå se ut som ligaens kanskje morsomste lag. Gjennom sommerens signeringer, kombinert med et par av de som allerede var i klubben, har Watford noen offensive brikker som strengt tatt kan rive i stykker et hvert lag i denne ligaen.
Giorgio Chakvetadze, Imran Louza og Kwadwo Baah har alle levert underholdene fotball i Watford-drakten det siste året. Alle er boksåpnere som kan snu kamper på egenhånd. I sommer har Watford åpnet smoothie-maskinen og kastet inn Nestory Irankunda og Othmane Maamma inn i miksen. Dette har de kombinert med spillere som Hector Kyprianou og Luca Kjerrumgaard som gir de andre dimensjoner i spillet.
Jeg tror Watford er det laget jeg gleder meg mest til å se i aksjon, og jeg kan fort se for meg noen skikkelig morsomme kamper. Både fordi jeg tror Watford kommer til å herje offensivt i mange oppgjør, men også fordi jeg tror Egil Selvik kan ende opp med å få mye å jobbe med bakover på banen. I skrivende stund ser det nemlig tynt ut på stopperplass, samtidig som de på backene kanskje har mer offensive enn defensive fibre. Legger man til at mange av deres offensive stjernespillere ikke har defensiv arbeid som en styrke, så får man en morsom blanding.
Godfølelsen er tilbake på Vicarage Road. Jeg tror fansen kommer til å godta en del tunge tap, så fremt de også vinner og underholder i de andre kampene. Det kan nok fort bli litt varierende prestasjoner, men etter hvert tror jeg dette Watford-laget kommer til å bli veldig farlige under Paulo Pezzolano. Jeg plasserer The Hornets på en 9. plass, men har ingen problemer med å se for meg gultrøyene som en potensiell “dark horse” i opprykkskampen.
Tabelltips: 9. plass