Sondre Tronstad: Fra Sørlandet til Haugalandet via England.
Blackburn Rovers-midtbanespilleren forteller om veien fra spennende Start-talent til hverdagen som akademispiller i Yorkshire.
Skrevet av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter og Bluesky)
For et par uker siden reiste jeg over til Brockhall (Hvor Blackburn Rovers treningssenter ligger) for å møte Blackburn Rovers-midtbanespiller Sondre Tronstad. Han fortalte om hele karrieren så langt, med spesielt fokus på tiden i Championship med Blackburn Rovers. Han har også svart på en del spørsmål som ble sendt inn fra dere lesere.
Dette er første artikkel i en serie på tre artikler om Sondre Tronstad.
Artikkel 1: Fra Sørlandet til Haugalandet via England.
Artikkel 2: Nederlandsk eventyr og drømmen om England.
Artikkel 3: Championship, (nød)landslaget og Q & A med Sondre Tronstad
Det var en ganske rolig atmosfære på Ewood Park da Blackburn Rovers fikk besøk av Norwich City første helgen i mars. Hjemmelaget hadde startet litt svakt, samtidig som avspark var tidlig lørdag. Sanger kunne ikke høres noe særlig fra tribunen, men plutselig tok det fyr. Sondre Tronstad var nemlig tilbake i troppen for første gang siden han pådro seg en skade borte mot Oxford United midt januar. Midtveis i første omgang tok Tronstad turen ned til sidelinjen for å varme opp, og da ble lydnivået på Ewood Park skrudd opp flere hakk. En del reiste seg og man kunne tydelig høre følgende ord fra tribunen:
”His first name is Sondre! He´s better than Rodri! Tronstad, olé olé olé!”
Den sangen kan man høre hver eneste kamp Blackburn Rovers-spiller, og det ene øyeblikket forteller mye om hvor høy status nordmannen har hos Rovers-supporterne etter snart to år i klubben. Veien til kulthelt i den historiske klubben fra Lancashire har dog vært lang, og sørlendingen har vært med på litt av hvert siden han fikk sin første 1. divisjonskamp fra start på Starts midtbane høsten 2012. Men hvordan havnet egentlig Tronstad i Huddersfield Town?
- Jeg hadde et halvt år igjen av kontrakten da Huddersfield kom på banen. Jeg visste om interessen en stund, og tidvis var det litt vanskelig å ikke kunne fortelle andre om det. Huddersfield hadde sett meg spille for Start i Eliteserien og for G17-landslaget på La Manga. Drømmen var å spille i England, og det ville jeg for en hver pris. I etterkant har jeg tenkt litt på om det var riktig valg, eller om jeg var litt for utålmodig, men der og da var det en sinnssyk mulighet for min del.
Tronstad gikk til Huddersfield i januar 2014, og da skrev han under på en avtale som opprinnelig strakk seg frem til sommeren 2016. Livet som akademispiller i England viste seg dog å være ganske annerledes enn hva man gjerne opplever som ung spiller i norsk fotball.
- Det var en helt annen verden i England. I Norge er det mye vennligere, mens det var helt crazy i England. Der var det ingen kjære mor fra trenerne. De var knallharde, og du blir pushet hver dag på en helt annen måte enn i Norge. Jeg hadde det tøft i Huddersfield, men oppholdet styrket meg likevel. Når jeg ser tilbake på den første tiden i England så tenker jeg at det er det beste valget jeg har gjort. Det førte til at jeg gikk fra å være gutt til å være mann på kort tid, og det er noe jeg lærte sykt mye av. Denne lærdommen gjorde det enklere for meg når jeg reiste til utlandet igjen da jeg var 24 år.
Utenfor banen var det heller ikke så enkelt som ung norsk akademispiller i Yorkshire.
- Jeg hadde et par som jeg hang med på fritiden, men det var ikke mange. Det var ganske ensomt egentlig. Jeg var litt sjenert og turte ikke stikke meg helt frem. Da jeg reiste tilbake til utlandet noen år senere var det mye enklere. Da var jeg ikke så sjenert, og jeg hadde ikke så høye skuldre som det jeg hadde i Huddersfield.
Etter to år i engelsk fotball valgte Tronstad å returnere til hjemlandet igjen. Haugesund stod klar for å hente sørlendingen til Haugalandet, og det viste seg å være et fornuftig valg.
- Januar 2016 hadde jeg bare et halvt år igjen av kontrakten, og det var best for alle parter at vi ble enige om å avslutte arbeidsforholdet. På det tidspunktet så jeg ikke noe fremtid i klubben, og jeg var heller ikke i nærheten av spilletid.
Tiden hos måkene i Haugesund skulle by på varierte utfordringer, både i positiv og negativ forstand. Det var nemlig ikke slik at Tronstad kom til dekket bord og bare enkelt spaserte inn som en nøkkelspiller på laget etter utenlandsoppholdet. Han måtte jobbe hardt for å holde seg inne i varmen, samtidig som hyppige trenerbytter gjorde det hele vanskelig.
- Det var veldig fint i Haugesund. Jeg spilte først under Mark Dempsey, og da gikk det meste veldig bra. Dessverre forlot han klubben etter bare et halvt år, og under hans erstatter, Andrea Loberto, var jeg plutselig på benken. De første årene som profesjonell var veldig opp og ned, og det var ikke strake veien til suksess. Det var absolutt bølgedaler.
Mot slutten av den første sesongen i Haugesund-drakten fikk Tronstad enda en ny hovedtrener da Eirik Horneland ble ansatt. Han startet i jobben høsten 2016, men det virket ikke som om Tronstad var tiltenkt noen stor rolle på hans lag for den påfølgende sesongen. Tronstad vurderte nemlig fremtiden på det tidspunktet, og han kunne fort ha spilt 2017-sesongen i en annen drakt enn den hvite til FK Haugesund.
- Etter at Eirik Horneland kom inn som ny trener fikk jeg beskjed om at jeg kunne gå ut på lån. Jeg tror det var snakk om enten Sandefjord eller Sandnes Ulf på det tidspunktet. Til slutt bestemte jeg meg for å være i Haugesund for å kjempe om plassen. Den påfølgende sesongoppkjøringen begynte jeg faktisk som høyreback for Kristoffer Haraldseid da han var ute med skade. Jeg spilte bra der i et par kamper, men ble senere skjøvet frem på høyrevingen da Haraldseid var klar for spill igjen.
For de som har fulgt Tronstad tett i Championship, er det vanskelig å se for seg sørlendingen som høyreving i Eliteserien. Midtbanekrigeren er som skapt for å rydde opp og kommandere spillet midt på banen, men har altså forsøkt seg i flere posisjoner tidligere i karrieren. Foran sesongen 2018 skulle han dog ende opp i sin vante sentrale midtbaneposisjon.
- Under sesongoppkjøringen det neste året fikk jeg muligheten sentralt på midtbanen, og etter gode treningskamper endte jeg opp med å fortsette i den rollen fremover.
Etter bra spill og en flott 4. plass i 2018 fikk FK Haugesund prøve seg ute på kontinentet det påfølgende året. Hvittrøyene slo ut nordirske Cliftonville og Sturm Graz fra Østerrike i de to første kvalifiseringsrundene. I den tredje kvalifiseringsrunden sa det dessverre stopp mot den nederlandske storklubben PSV Eindhoven, men Haugesund imponerte da de bare tapte med ett mål sammenlagt. En av spillerne som imponerte på midtbanen mot Cody Gakpo, Denzel Dumfries, Donyell Malen & Co var nettopp Tronstad. Det var det noen på tribunen som la merke til nede i Eindhoven
- Vitesse så meg i aksjon mot PSV da vi møtte dem i Europa. De fulgte meg fra august og frem til januar. Da overgangsvinduet åpnet i januar ønsket de å hente meg, men Haugesund sa nei. Jeg meldte nok litt i media for å få den avtalen i orden, men jeg så ingen annen vei. Jeg var så desperat etter å komme meg ut, og det hele var et perfekt tidspunkt med tanke på at jeg hadde blitt 24 år gammel. Da jeg gikk til Haugesund hadde jeg et mål om å komme meg ut igjen etter fire år, og heldigvis ordnet det seg helt i slutten av januar.
Hvordan det gikk videre i nederlandsk fotball og senere i Championship med Blackburn Rovers kan du lese mer om i neste del av denne artikkelserien.